Med irske toner i bagasjen

 

Fortsatt irsk: På sin tredje CD, nærmet The Tramps seg rockerøttene sine. Representert med fra venstre :Morten Jackman, Rune Larsen, Dag S. Vagle og Einar Hognestad. Ete Johansen, Stian Tønnesen og Hans A. Bjørk Wassvik var andre steder da bildet ble tatt. (Foto: ALF-ROBERT SOMMERBAKK)

Stavangerbaserte The Tramps har startet klatringen på VG-lista med sin nye cd "Halfway to the moon".

Av Elisiv Hauge Nilsen

Forrige mandag ga The Tramps ut sin tredje CD, "Halfway to the moon". Etter en uke i salg kom den i går inn på 38. plass på VG-lista Topp 40. For første gang slipper de sju en CD med bare egne låter. Grunntonen er fremdeles irsk tradisjonsmusikk. Men etter fem år i samspill har de nærmet seg rockerøttene sine igjen.
- Alle har bakgrunn fra ulike rockeband, og tar det med oss inn i musikken. Musikken er nok mer poppreget nå enn tidligere, sier vokalist Rune Larsen.
Bandet har et solid liverykte ute hos publikum. Og den energien ville de ta vare på også i studio.
- Nå har vi for første gang jobbet med en produsent utenfra. Så klart en del av materialet er blitt mer bearbeidet enn på Fireland (1997). Men alle låtene var ikke helt fastspikret da vi gikk i studio. Vi må ha plass til improvisasjon og forandring underveis, understreker trommeslageren Morten Jackman.
Opprinnelig haugesunder, og med bakgrunn blant annet fra legendariske Im Nebel og Colours Turned Red.

Popprodusent
"Halfway to The Moon" er utgitt på Steinar Fjelds plateselskap Oslove, og spilt inn i Ole Evenruds Hitsville studio i Oslo. Produsenten Eivind Skovdahl har tidligere sørget for hiter for Ace of Base og A-Teens.
- Vi var litt skeptiske på forhånd, resultatet kunne blitt fryktelig feil. Men han hørte på oss, og lot The Tramps beholde særpreget. Vi er nok mer popete, og har stor spennvidde mellom låtene, ikke minst for vi er fem stykker som skriver. På forrige CD, "Fireland", laget vi 50 prosent av materialet selv. Nå var det naturlig å lage alt selv, sier Rune Larsen.
Fireland kom til 14.plass på VG-lista, og solgte rundt 8000 eksemplarer.
- Den irske grunntonen er med, sier bandet.
- Hver for oss har vi nok andre musikkformer vi vil drive med. Men på plate og på scenen er vi hundre prosent irske.
Å jobbe live er fortsatt en favoritt. Og det har de gjort, Sør-Norge på kryss og tvers.
- Vi driver i underholdningsbransjen, flirer vokalist Larsen. Kicket i møtet med et godt publikum har vært rikelig drivkraft lenge. Og vil fortsette å være det.
Men nå kan gjengen som har spilt irsk sammen siden 1995 tenke seg å bevege seg opp et nivå. Og kunne leve skikkelig av musikken de spiller. Til tross for nærmere hundre spillejobber i Norge i fjor har det ikke vært noe å bli fet av til nå.
- "Halfway to The Moon" er prøvestenen.. Målet er et liv uten ekstrajobbing og stram økonomi, sier Larsen
- Drømmen er at vi blir så stor at navnet Rune Larsen blir forbundet med irsk folkrock, i stedet for Lollipop.