Irskinspirert
musikk med beina godt plantet i
rock har alltid vært
populært hos publikum,
spesielt de som frekventerer
konsertscenene i Norge.
The
Tramps fra Stavanger er et
slikt band. Bandet har holdt det
gående siden våren
1994 og har siden den gang
ekspandert en del og teller i dag
hele syv medlemmer. I likhet med
andre irskinspirerte band er det
på scenen The Tramps kommer
til sin rett. Ryktene forteller
om en gruppe som virkelig
får det til å
'swinge' fra scenekanten og vel
så det! De debuterte i 1995
med albumet Silver And
Gold som ble fulgt opp med en
solid andreplate;
Fireland
i '98. Sistnevnte inneholdt en
singelhit i låten Me And
Jenny (oppnådde 16.
plass på VG-listen).
Nå
er The Tramps altså klar
med Halfway To The Moon,
som er et album som bekrefter at
gjengen fremdeles har en del
å fare med. Det
irskinspirerte er tonet ned en
del og vi finner spor av
påvirkning av mer
countryorientert materiale.
Albumet er også en anelse
"mer produsert" enn forgjengeren
og lyder derfor litt glattere og
polert. Selv om platen er blitt
mer poporientert enn Silver
And Gold og Fireland,
har de likevel bevart det meste
av særpreget.
På
Halfway To The Moon har de
selv skrevet alle sangene. Om
ikke alle låtene holder
samme høye nivå,
bør de likevel så
absolutt gis honnør for
låtskriverarbeidet. I
tillegg består bandet av
dyktige instrumentalister
(hovedsaklig akustiske
instrumenter) og en vokalist som
kler låtene godt. Jeg
skulle likevel håpe
på at bandet var en anelse
mer rå og upolert, slik jeg
mistenker dem for å
være fra scenen.
Men
bevares; The Tramps har ingenting
å skamme seg over med
utgivelsen av Halfway To
The Moon. For selv om
det ikke lukter like mye Guinness
av denne platen, lukter det
fremdeles solide doser av
Kilkenny.
Dagfinn
Bergesen,
Panorama Musikk
© april 2000
|