ARTICLES AND REVIEWS |
||||||||||||||||||||||
VG 29.03.2000 |
||||||||||||||||||||||
ARTICLES AND REVIEWS VG 29.03.2000
ARTICLES AND REVIEWS VG 29.03.2000
ARTICLES AND REVIEWS VG 29.03.2000
ARTICLES AND REVIEWS VG 29.03.2000
ARTICLES AND REVIEWS VG 29.03.2000
ARTICLES AND REVIEWS VG 29.03.2000
ARTICLES AND REVIEWS VG 29.03.2000
IRSKE SIDDISER Av
Stein Østbø
Ingen band i Norge
låter mer irsk enn Stavanger-gjengen The Tramps. Men da de startet for seks
år siden var det ingen av dem som noen gang hadde vært i Irland.
Et par av gutta har
vært der på ferie etterpå. Selv har jeg aldri vært der, sier vokalist Rune
Larsen. –Men det må jo være en link her. Jeg blir stadig spurt om hvor i
Irland jeg kommer fra, ler han. The Tramps som aldri har lagt skjul på at de
er store Pogues-fans – er ute med fersk plate. ”Halfway to the moon, med
umiskjennelig irsk innflytelse i sin popmusikk.
-Jeg tror irsk musikk fremdeles er in, ikke minst via live-scenen. Da vi
startet opp var det naturligvis ingen som hadde hørt om The Tramps. Men det
stod irsk folkemusikk under navnet vårt på plakaten. Det virket som en
publikumsmagnet, sier Larsen. I fjor hadde The Tramps nær 100 konserter over
hele landet.
-Irene er flinke med melodier. Gode melodier vil aldri gå av moten, sier
Rune Larsen, som for all del ikke må forveksles med den bergenske utgaven av
Rune Larsen.
-Målet er å bli så stor at han får de samme problemene med navnet som jeg
har hatt med forespørslene om jeg er ”Lollipop-Rune”. Den dagen skal jeg
være fornøyd! |